Verneforeningen Gamle Drøbak

VERNEFORENINGENS HISTORIE

Kort historikk:
Mange har etter hvert innsett at landets karakteristiske trehusbebyggelse er en enestående ressurs som bør tas vare på. I en liten by som Drøbak er det svært lett å registrere de endringer som skjer. Det var allerede i slutten av 1950 årene tydelig at rivning av gamle hus for å gi plass til blokkbebyggelse og uheldige fasadeendringer var i ferd med å endre byens miljø. I 1960-årene ville en gruppe av byens borgere gjøre et forsøk på å få kontroll med denne utviklingen, og bestemte seg for å organisere en forening for vern av byens gjenværende trehusmiljø og i den forbindelse ble det arrangert flere folkemøter.

Fru Laura Brun, Greta Christiansen, Molle Midtgarden, Johan Simonsen, Sebby Linnerud Hansen, Kjell Brage Hansen og Helge Reff var sentrale personer i dette initiativ. De første planleggingsmøter fant sted i mai/juni 1971. Byggmester Karl And. Abrahamsen ble anmodet om å påta seg formannsvervet - man la vekt på at formannen skulle være "innfødt" og ha sitt virke i byen. Abrahamsen påtok seg oppdraget, men dessverre omkom han i august måned ved en drukningsulykke. Verneforeningen Gamle Drøbak ble konstituert den 3. november 1971. Hans Solli virket som formann til neste valg som resulterte i at Johan Simonsen ble formann. Han virket som formann i årene 1972-77. I 1977 ble Sverre H. Christophersen valgt som formann. Han virket til 1978, og har senere i alle år hatt tillitsverv, helt til han flyttet til utlandet. Fra 1979 til 1982 var Jan Våge formann. Jan Vold Hansen var formann i 1983 og 84. Deretter kom en periode hvor Foreningen ble ledet av et arbeidsutvalg, hvor viseformann og sekretær var med. Per-Willy Færgestad var formann 1987 til og med 1990. I jubileumsåret 1991/92 ble Foreningen ledet av Jan Peter Seim. Arne Bødtker var formann i 1993. Etter dette har Foreningen vært ledet av Per-Willy Færgestad frem til han gikk av ved årsmøtet i 2010. Ny leder fra 2010 er Ivar Andreas Høivik.

Konstituering og formål:
Verneforeningen ble konstituert den 3. november 1971. Vedtektene ble vedtatt samme dag. I forbindelse med årsmøtet i 2004 ble vedtektene justert og endret. De lyder i dag i utdrag: Foreningens formål er å samle enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og andre - for i fellesskap å arbeide for bevaring av den eldre bebyggelse i Drøbak og Frogn og bidra til at de bygningsmessige tradisjoner som særpreger området blir holdt i hevd og videreført.

Disse formål søkes oppnådd ved blant annet opplysningsvirksomhet om:

betydningen av å ta vare på den eldre bebyggelse med omgivelser
betydningen av å opprettholde en god byggeskikk i samsvar med stedets egenart
restaurering/rehabilitering av eldre bygninger (utvendig bevaring - innvendig modernisering)
yte bidrag/støtte til bevaring av særskilte bygnings- og miljømessige tiltak.
forhold som har betydning for helheten ved gjenoppbygging av enkeltbygninger og byområder
mulighetene for finansiering av restaureringsprosjekter - samt -
å samle og katalogisere billedstoff, dokumenter, brev o.l. som kan ha historisk verdi og som kan være til støtte for restaureringsarbeider
å drive foredragsvirksomhet, kurs og utstillinger
å samarbeide med kommunale og fylkeskommunale organer og andre om muligheter for bevaring og gjenoppbygging av bygninger og byområder og ved planlegging av fremtidige byggeprosjekter
å arbeide for at reguleringsbestemmelsene for det antikvariske spesialområdet oppfølges og håndheves.

Som det fremgår er foreningens virkeområde stort. Her ligger mange oppgaver og utfordringer for arbeidsvillige sjeler. Ta kontakt med Styret!

Foreningens virksomhet:
Foreningen så tidlig at det instrument man fremfor alt ville trenge var en reguleringsplan for det gamle tettstedet Drøbak. Forslag til en slik reguleringsplan ble lagt frem på et åpent møte den 24. april 1972. Dette ble grunnlaget for en omfattende bevaringsplan, utarbeidet bl.a av arkitekt Berent E. Moe, hvor Drøbak ble definert som "antikvarisk spesialområde". Denne planen ble vedtatt av Frogn Kommune i 1978 og stadfestet samme år ( se menyvalg: Verneplan). Planen har styrt Drøbaks utvikling i årene siden, med skiftende hell. Den ble i 1991 tatt opp til revidering, men ble utsatt. Revisjonen ble gjenopptatt i 1998, og ny reguleringsplan for antikvarisk område ble stadfestet november 2000. Verneforeningen har siden 1973 hatt ”nabostatus” i alle byggesaker i Antikvarisk Spesialområde Drøbak.

Etter diskusjonen i 1986/87 om plassering av “akvarium” i Badeparken fant foreningen at en måtte få utarbeidet en reguleringsplan spesielt for Badeparken. Dette ble gjort og planen ble stadfestet.

Fra den beklagelige rivingen av Ruud gård.

Verneforeningen har også sett det som sin oppgave å bevare gamle dokumenter og bilder. I januar 1973 ble det arrangert en utstilling av gamle Drøbak-fotografier, innsamlet blant Drøbaksfolk. Bildene ble senere ble supplert og samlet mellom to permer i billedboka "Drøbak - bilder fra en svunden tid". Boken utkom før jul i 1974 og er nå utsolgt. Foreningen ga i 1991 ut en ny og større bok. Den ble utgitt høsten 1991 i forbindelse med foreningens 20 års jubileum, og heter "Drøbak - 100 år i bilder". Denne kan fremdeles skaffes ved henvendelse til oss eller lokal bokhandel.

Foreningen har i dag en samling på ca. 600 glassplater, en mengde positiver og negativer og bilder fra fotoregistrering av alle hus i Drøbak i 1969/70 og 1991. Foreningen arbeider med en digitalisering av denne samlingen. Resultatet legges ut under Menyvalg: Bilder>Bildearkiv på vår web-side.

I 1973 pusset foreningen opp ”Det Blå Rommet” på Drøbaks Hospital (etter at gamlehjemmet ble flyttet til Grande) ved hjelp av dugnad og midler fra Riksantikvaren. Rommet ble utstyrt med møbler gitt av våre medlemmer, deriblant Anton Thoresens hammerklaver, etasjeovn fra Festiviteten, bilder, møblement og en musikkmaskin fra Grand Cafe i Drøbak. Rommet fungerte i mange år som en ekstra ”stue” flittig brukt av husets brukere. Dessverre ble rommet tatt til kontor for Frivillighetssentralen osv. for få år siden. Hva som skal skje med inventaret er ikke avklart.

Medlemsmøter legges ofte til interessante Drøbaks-hus, som Varmbadet, Ringgården, Tollboden, Biblioteket, "Kumlegården", Hospitalet, Skramstad-eiendomen, osv – med bl.a foredragsholdere som Svein Molaug, Carsten Hopstock, Else Rønnevig og Mentz Schulerud og Morten Krogstad. Andre foredrag holdes gjerne i Drøbaks Hospital.

Årlig utdeles Verneforeningens plakett til huseiere som har vedlikeholdt eller restaurert sin eiendom på en rosverdig måte, eller tilpasset nytt til gammelt. Gledelig mange hus har nå denne plakett på husveggen.

Siden 1983 har Verneforeningen utgitt "Drøbakskalenderen", basert på gamle fotografier med tilhørende opplysninger. Året 1992 kom det ingen kalender. Siden 1997 har kalenderens side 2 og 3 inneholdt temasider om lokal byggeskikk, om uthus, vinduer, dører, takstein, murer, trapper, mm. Vi har gamle kalendere for salg. I noen år ble kalenderen utgitt i samarbeid med Eges Bokhandel. Fra 2006 er det igjen Verneforeningen som står som utgiver av kalenderen. En serie på 8 postkort med gamle motiver "Drøbak slik det var" er utgitt. Likeledes har man gitt ut en serie på 8 doble postkort med tegninger av Jan Kåre Øien, med motiver av sentrale hus og miljøer i byen.

En del utstillinger har foreningen arrangert alene eller i samarbeid med Follo Museum og Frogn Kulturkontor. Temaer har vært byggeskikk, fargevalg, byhistorie og bilder.

Ellers har vi gitt ut en rekke brosjyrer, dels alene, dels i godt samarbeid med Frogn Kulturkontor. Av disse er "Vandringer i Drøbak" spredd i 3 opplag til byens mange turister. Den siste utgaven er i farger med tekst på norsk, engelsk, italiensk og tysk. Den er å få tak i på Turistinformajonen i båthavna. Nettversjonen av brosjyren finner du nederst på menyen til venstre, velg språk. Verneforeningen bidrar med "guider" for større grupper.

En rekke gateskilt og lyktestolper i "gammel" utforming er gitt til Kommunen. Dette for å oppnå en best mulig helhet i miljøet. Foreningens påvirkning har medført at sentrale strøk av byen har fått nye gatelys i "gammel stil". Høsten 2009 fikk foreningen, i samarbeid med Frogn Kommune, satt opp nye skilt ved innkjøringene/grensene til den gamle byen Drøbak. Skiltene er tekstet: Velkommen til Gamle Drøbak, og har det gamle byvåpenet som logo.

10 års jubileet til Verneforeningen ble feiret i 1981 på Ringgården, som da ble drevet som kultursentrum av en stiftelse. Foreningens 20 års jubileumsfest ble holdt i øsende regnvær på Ring gården i juni 1991, da med velvillig tillatelse av eieren Ole Jacob Sunde. Foreningens 30 års jubileum ble feiret høsten 2001 ved Varmbadet i Badeparken.

Verneforeningen Gamle Drøbak opprettet i 1973 Stiftelsen Gamle Drøbak. Formålet var å erverve rivningstruede hus. Stiftelsen har gitt bl.a. kr 50.000 til brannsikring av Drøbak Kirke og en rekke andre bevilgninger. Stiftelsen ble nedlagt i 2004. Midler og eiendommer ble overført til Verneforeningen Gamle Drøbak.

Tranga 22 er en av bygningene Verneforeningen har vært med på å redde.
Foran Sverre H. Christophersen og “Putte” Halvorsen, to av Foreningens alt for tidlig avdøde ildsjeler.

Verneforeningen inngikk i 2004 et samarbeid med Follo Museum om å lage et bygningshistorisk arkiv for Drøbak. Dette er et prosjekt som Verneforeningen vil jobbe mye med i fremtiden og som vil bli knyttet sammen med vårt bildearkiv, som digitaliseres.

I 2008 ble prosjektet “Riktig Restaurering Drøbak” satt i gang som et samarbeid mellom Verneforeningen, Frogn Kommune, Norsk Handverksutvikling- NHU, Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, Follo Museum og Byggenæringens Landsforening-BNL. Per-Willy Færgestad er ansatt som prosjektleder. Prosjektet blir avsluttet i november 2010 og vil bli videreført i regi av Akershus Fylke. Se menyvalg: Riktig Restaurering.

I de snart 40 årene som har gått, har Verneforeningen virket for sitt formål med vekslende hell. Noen hus og bygningsmiljøer er reddet, som f.eks "Osloveien 3" og "Heer gård", Pavelsgården, Vimpelfabrikken, Baybakken 2 og Jørnsebakken 16. og noen er dessverre gått tapt, som Ruud-gården og Festiviteten. Heldigvis har vi ikke hatt noen store bybranner, men noen bygninger har blitt flammenes rov, som ærverdige Britannia Hotell. Verneforeningen Gamle Drøbak er fremdeles svært nødvendig i vår lille, og sårbare "Norges nordligste Sørlandsby".

Denne morsomme benken laget Halvor Brun som et ledd i kampen for å bevare Chalmers vei, som er stien som går fra Sogstiveien og ned til sentrum gjennom Brunskogen.

Festiviteten i Britannia-hagen var også en av bygningene som dessverre gikk tapt.

Britannia brenner!