ÅRSMØTE PÅ HOSPITALET!
Skrevet av: Tore Erlandsen, 27.01.2012


I samsvar med vedtektene for Verneforeningen Gamle Drøbak innkalles det med dette til årsmøte tirsdag 6. mars 2012 kl. 1900 på Hospitalet.

Dagsorden:
1. Innledning
2. Valg av ordstyrer og referent
3. Styrets Årsberetning og regnskap samt
Budsjett 2012
4. Innkomne forslag
5. Valg

Etter årsmøtet:
Skjedd i Drøbak
Utdeling av årets verneplakett
Bevertning

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende innen 21. februar 2012.
Sendes: Ivar Høivik, Heer Terrasse 19, 1445 Heer eller; e-post: post@verneforeningen.no

Årsmelding 2011.
Styret har i 2011 bestått av:

Leder: Ivar Andreas Høivik
Nestleder: Tore Erlandsen
Sekretær: Marianne K. Ellefsen
Kasserer: Thomas Nielsen
Styremedlem: Tom Anzjøn
Terje Bakke Pettersen
Kari Rosenkilde
Vararep.: Klaus Bareksten
Pål Henry Engh
Per-Willy Færgestad
Komm. repr: Jorunn Holter
Komm. vara: Hege K. Solberg
Revisor: LST Revisjon AS

Komitéer:
Teknisk utvalg: Ivar Høivik, Tom Anzjøn, Tore Erlandsen, Per-Willy Færgestad
Webansvarlig: Tore Erlandsen
Plakett komitéen: Ivar Gudmundsen, Jan Herman Fuglu, Jürgen Kiehl
Materialforvalter: Odd Stafseng Husvikveien 17.
Valg komitéen: Jan-Kåre Øien, Pål Mørk
Fotogruppe: Terje Bakke Pettersen, Nils Schjønsby, Kari Rosenkilde, Thomas Nielsen
og Per-Willy Færgestad.
Repr. i husstyret Varmbadet: Tom Anzjøn.

Aktiviteter
Det har vært avholdt 11 styremøter Guidede turer i Drøbak
Jubileumsfeiring Verneforeningen 40 år
Julemøte med foredrag av Hans Erik Karlsen fra Biologen
ÅRSRAPPORT
Fotogruppa: Gruppa har i 2011 bestått av Per-Willy Færgestad, Terje Bakke Pettersen, Kari Rosenkilde og Nils Schjønsby. Fotogruppa har hatt 8 møter.
Det er lagt ut foreløpig 450 bilder i Photostation som er ferdig indeksert hvorav 250 stk. ligger ute på nettet, fra tidsperiode 1970. Det er samlet inn materiale fra gamle kalendere og andre kilder digitalt samt tekstfiler til alle kalendere, så vi regner nå med å få lagt inn flere bilder med fyldigere opplysninger i 2012. I 2011 har arbeidet blitt utført litt annerledes enn tidligere da Per Willy bodde i England og Nils var store deler av høsten og våren på Kreta. Dette medførte at Kari og Terje jobbet mot Per Willy og Nils vesentlig via nett og ikke på møter i låven. For de som gjerne følger med på internett og vår hjemmeside, er det bare å skrive www.verneforeningen.no og videre klikke på BILDER og BILDEARKIV. Nede på siden er det et søkefelt hvor det bare er å skrive et søkerord(for eksempel Båthavna) og deretter klikke på ordet søk. Alle bilder som er indeksert med ordet Båthavna blir synlig. Ved å dobbeltklikke på et valgt bilde vill dette bildet vises større samt all infotekst vi har lagt inn om bildet vil vises. Da får vi håpe at vi får fylt opp det digitale bildearkivet med mange fine historiske bilder i 2012.

Jubileumskomiteen: Deltakere var Pål Henry Engh, Jan-Kåre Øien og Marianne K. Ellefsen.
Komiteen startet planleggingen allerede i september 2010 og det kom raskt frem at vi ønsket å gjøre dette til litt mer enn en vanlig medlemsfest. Feiringen skulle foregå i hele september og i forkant av jubileet skrev Pål Henry Engh en artikkelserie i Amta. Selve feiringen besto av flere elementer: Jubileumsutstilling i Varmbadet, avduking av Verneforeningens gave til kommunen – en plakatsøyle på torget, folkemøte i Drøbak Kino, byvandring ved Kari Rosenkilde og Jubileumsfest for medlemmene. Oppslutningen var meget god på alle arrangementer.

Låven: I tillegg til diverse lagerrom for bl.a. ”eldre bygningsartikler,” har vi på låven i Osloveien 16 et arkivrom til oppbevaring av diverse dokumenter, bøker, bilder og kalendere. Dette arkivrommet (ca.10m²) er til en viss grad brannsikret med 3 lag gipsplater og isolasjon i gulv, tak og vegger. Det øvrige kontorlokalet benyttes nå som møte- og arbeidsplass. Alle styremøter har vært avholdt her. Verneforeningens postadresse er også flyttet hit. Styret vil arbeide videre med å utvikle bygningen til et sentrum for foreningens arbeid.

“Det blå rommet”: Dette rommet i annen etasje på Hospitalet var i mange år en ekstra “stue” for alle brukere av Eldresenteret. Verneforeningen pusset i 1970-årene opp rommet på dugnad og med midler fra Riksantikvaren, og innredet det med våre møbler og inventar, deriblant Anton Thoresens hammerklaver. Rommet ble plutselig tatt til kontor for Frivillighetssentralen for en tid tilbake. Det brukes nå som kontor for Seniorkontaktene. Vi har hatt møter med Frogn kommune, for å diskutere hva som skal skje med rommet fremover og vårt inventar som er i rommet. Det er foreløpig ingen løsning på dette.

Varmbadet: Oppgraderingsarbeidene innvendig har fortsatt. I hovedetasjen er gulv og vegger sårsparklet og malte og tilsvarende arbeid utført på de fleste vegger i underetasjen. Murpussen som er underlag for overflatebehandlingen er flere steder i dårlig forfatning. På det nåværende tidspunkt ser Husstyret ikke grunn til mer omfattende reparasjonsarbeider, men behovet vil komme etter hvert. Ny hovedinngangsdør er montert.
Den videre fremdrift forutsetter at underetasjen skal disponeres til utstillingsformål. Kunstforeningen skal disponere det største rommet samt diverse gangarealer. Det minste rommet mot vest skal romme en permanent utstilling som viser Varmbadets og badebyens historie og i det største rommet mot nordvest skal Verneforeningen markere sin målsetting, virksomhet og historie. Arbeidet med disse utstillingene er igangsatt og forutsettes ferdigstilt innen sommerferien.

Byggesaker: Kommunen har i løpet av det siste året godkjent flere byggesaker på tvers av Verneforeningens uttalelser. Dette kan til dels skyldes nye saksbehandlere og politikere som ikke er tilstrekkelig orientert om Verneforeningens arbeide og målsetting. Det bør bli en prioritert oppgave snarest å inngå et nærmere samarbeid med Avdelingen For Samfunnsutvikling, Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og eventuelt andre for å etablere større støtte og autoritet for våre uttalelser.
Det er avgitt uttalelser til følgende byggesaker:
- Bentsebakken 4. Div. forandringsarbeid
- Badehusgata 27. Søkn. rammetillegg servicebygg
- Husvikveien 19. Fargevalg bolig
- Storgata 18. Forslag reguleringsendring
- Badehusgata 21. Søkn. om oppføring av Hengebrygge
- Furuveien 1. Søkn. rammetillegg Boliganlegg
- Badeparken. Ny scene m.m.
- Seimbakken 8 A. Div. forandringer enebolig
- Niels Carlsens gt.19. Pålegg om bruk av takstein
- Hamborgveien 11. Rehabilitering av bolig
- Torget 1. Div fasadejusteringer
- Fiskerkroken 4. Rehabilitering uthus
- Furuveien 1. Ny kommentar til ovennevnte sak
- Badehusgata 14. Klage på vedtatt bebyggelsesplan
- Lehmannsbrygga. Merknad til planforslag/utbyggingsavtale
- Niels Carlsens gt. 43 B. Utvidelse uthus.
- Hagenbakken 7. Tilbygg bolig
- Britaniatorget. Søkn. om bruksendring/ombygging
- Lehmannsbrygga. Klage på kommunalt styrevedtak sak 64/11
- Lindealeen i Kirkegata. Uttalelse ang. hogging av trærne
- Badehusgt. 21. Takoppløft
- Ekeveien 5, Riving

Kalendergruppa: Gruppen har i år bestått av Jan Kåre Øien og Per-Willy Færgestad. Den ble også i år en suksess og er nå utsolgt. Opplaget bør nok økes noe neste år? Årets tema var gamle og nye dørhåndtak. Stor takk til Helle Hansen, Kjell Brage Hansen, Goffin Reklame og Tom O. Johansen.

Web-siden: Det har gjennom året vært arbeidet med å videreutvikle vår webside med adresse: www.verneforeningen.no . Aktuelle saker blir lagt ut på området NYHETER. Møter og arrangementer ligger på området AKTIVITETER. Siden kan nå stå som et godt utstillingsvindu for foreningens arbeide og tilbud til Frogns beboere. Stor takk til Julius Mørk, Tore Erlandsen, Per-Willy Færgestad og Ola Borg som har utført arbeidet. Siden inneholder utover mye informasjon også en postkasse som medlemmer og andre oppfordres til å bruke. Tanken er å utvikle siden videre i tiden fremover med flere nye stoffområder. Vi mottar gjerne bidrag til stoff og bilder på post@verneforeningen.no .

Riktig Restaurering: Riktig Restaurering Drøbak- RRD, (2008-10) som Verneforeningen var initiativtager til ble avsluttet i nov. 2010 og videreført av Akershus Fylkeskommune med navnet Riktig Restaurering Akershus-RRA. Ansvaret for gjennomføringen ble lagt til Akershusmuseet. RRA har etablert et bygningsvernsenter ved Follo Museum (som er konsolidert), hvor det er verksted for aktive håndverkere og hvor det vil bli kurs for huseiere, arkitekter og saksbehandlere i kommuner og fylket i 2012. RRA har nå kurs for 11 håndverkere fra Follokommunene. Verneforeningens tanker og ideer med RRD, har spredd seg til mange fylker i landet hvor det etableres kurs og møteplasser for restaureringshåndverkere. Prosjektet RRAs pensum vil kunne komme inn som et grunnstudium ved formalisering av etter- og videreutdanning av bygningshåndverkere i Norge. Det ble også utgitt en bok om RRD-prosjektet i september 2011, Riktig Restaurering, Drøbak-Kuldiga 2008-2010.

Valgkomiteens forslag til nytt styre:

Leder Ivar Høivik (har signaturrett) på valg 2013
Nestleder Tore Erlandsen på valg 2014
Sekretær Marianne K. Ellefsen på valg 2014
Kasserer Thomas Nielsen (signaturrett)på valg 2013
Styremedl. Birger Håheim på valg 2014
Terje Bakke Pettersen på valg 2013
Kari Rosenkilde på valg 2014
Varamedl. Klaus Bareksten på valg 2014
Pål Henry Engh på valg 2014
Enzo Finger på valg 2014
Valg komité: Per-Willy Færgestad og Tom Anzjøn på valg 2013
Kommunens rep. Avventer valg i januar
Vara Avventer valg i januar
Revisor Revisjonsselskap LST Revisjon AS
Komitéer
Teknisk utvalg: Ivar Høivik, Tore Erlandsen, Pål Henry Engh, Per-Willy Færgestad
Webansvarlig: Tore Erlandsen
Plakett komitéen: Ivar Gudmundsen, Jan Herman Fuglu og Jürgen Kiehl
Materialforvalter: Odd Stafseng, Husvikveien 17,
Kalendergruppe: Per-Willy Færgestad og Jan Kåre Øien
Fotogruppe: Terje Bakke Pettersen, Nils Schjønsby, Kari Rosenkilde, Thomas Nielsen og Per-Willy Færgestad
Rep. i Husstyret Varmbadet: Tom Anzjøn

Vi ønsker alle våre medlemmer velkommen til årsmøtet.

Styret, 27. januar 2012. Drøbak

Adresse: Osloveien 16, 1440 Drøbak
Tlf./Fax: 99 26 26 49
mail: “post@verneforeningen.no”
Web: www.verneforeningen.no




Bygdebokverket på billigsalg nå
Skrevet av: Tore Erlandsen, 22.01.2012

Fra Frogn Historielag har vi fått følgende melding:

"Hei, til alle medlemmer og interesserte

Leder Solveig Krogsrud vil formidle informasjon om at
Bydebokverket, 5 bind, selges for samlet kr. 200.- . Det er helt utrolig.
Bokpakka kan kjøpes på kulturkontoret i Frogn kommune.

Hilsen Bjørg A for styret"



Pensjonist-nytt proudly presents... SITT NYE NETTSTED!
Skrevet av: Tore Erlandsen, 12.01.2012

Kjære dere,
Trine Suphammer og jeg avsluttet onsdag arbeidet med Pensjonist-nytts nye nettsted. Nettstedet inneholder blant annet alle hefter som er utgitt av Pensjonist-nytt fra 1981 til 2011 i elektronisk form
(som filer av typen pdf). De kan enten leses rett på skjermen eller lastes ned til din maskin og eventuelt printes ut.

Dersom du vil kikke litt på nettstedet, bør du gjøre følgende for å få best mulig resultat:

A) Bruk nettleseren Mozilla Firefox (helst ikke Internet Explorer, Opera eller andre lesere) og gå inn på adressen
www.pensjonistnytt.org.

B) Dersom du klikker på "Tidligere hefter", kommer du inn på samlingen med Pensjonist-nytt fra 1981 til 2011. For å se disse heftene på en god måte, bør du
ha den nyeste versjonen av leseprogrammet
Adobe liggende på din maskin. Det er gratis-
programmet Adobe Reader X. Ved å klikke
på dette navnet øverst på siden "Tidligere
hefter", får du tilbud om å laste ned Adobe
Reader X gratis.

Før du endelig laster ned Adobe Reader X, bør du passe på å fjerne haken i boksen til venstre ved tilbudet om et McAfee Security-program. Dette er en smart form for reklame, og du unngår programmet ved å klikke på haken til venstre så den blir borte.

Når du har innstallert Adobe Reader X, kan du forhåpenligvis uten problemer lese tidligere hefter av Pensjonist-nytt på skjermen.

Det er også litt annet å finne på det nye nettstedet.
Jeg håper at noen av dere vil kikke på det - så vet jeg litt mer om hvordan nettstedet virker i praksis på ulike maskiner. Eventuell tilbakemelding på e-post til:
svenlind@broadpark.no

Beste hilsen fra
Sven





VERNEFORENINGENS KALENDER!!
Skrevet av: Tore Erlandsen, 12.11.2011



Verneforeningens hyggelige og informative kalender for 2012 er nå desverre utsolgt, men vi kommer sterkt tilbake i november!



Referat fra årsmøtet 9.3.2011.
Skrevet av: Tore Erlandsen, 15.03.2011

Dagsorden:1. Innledning
2. Valg av ordstyrer og referent
3. Styrets årsberetning, regnskap samt budsjett 2011.
4. Innkomne forslag.
5. Valg
Etter årsmøtet:
Utdeling av årets verneplakett
Bevertning
1. leder Ivar Andreas Høivik ønsket velkommen til årsmøtet, og redegjorde for dagsorden.
2. Valg av ordstyrer og referent: Ivar Andreas Høivik og Jan-Kåre Øien
3. Leder I. A. Høivik leste årsberetningen, med utdypning av punktene hvor det var nødvendig. Bl.a.Så han fram til et godt samarbeide med de nye kompetente kreftene som nå er ansatt i kommunen, i plan og bygningsetaten og som by - arkitekt. Den nye rådmannen har også hatt en fortid hos riksantikvaren. Dette kommer godt med når arbeidet med revisjon av verneplanen settes i gang. Arbeidet med stiene i Drøbak bør det også børstes støv av. På oppdrag fra foreningen laget Tom O. Johansen i 1993 en rapport om stiene i Drøbak. Denne bør revideres. Vegetasjon vil også bli et viktig punkt i verneplanen, sa formannen og viste til siste nytt i saken om alleen i Kirkegaten.
Årsberetningen ble vedtatt ved akklamasjon.

REGNSKAP samt budsjett for 2011, ble vist og utdypet av kasserer Thomas Nielsen. Han påpekte, at selv om foreningen har formue på bok, bør avkastningen av denne, på sikt gå i pluss, noe som årets regnskap ikke viste. Han påpekte at foreningen i en treårsperiode har støttet ”Riktig restaurering (Drøbak - RRD) Håndverkerutdanning med kr.50 000,- pr. år, og at siste år var 2010. Han redegjorde så for budsjettet for 2011. I 2011 skal foreningen feire sitt 40 års jubileum, og det er viktig å ha økonomisk spillerom for dette.
Kommentar til Regnskap og budsjett: Sverre Samsing mente det ikke er bekymringsfullt med et negativt resultat på regnskapet, fordi vi har masse penger som bør brukes konstruktivt til vernearbeidets beste.
Kasserer T. N. repliserte med at det er nedskrevet i vedtektene at foreningen bare skal kunne bruke av avkastningene fra formuen.
Regnskap og budsjett for 2011,- vedtatt ved akklamasjon.

4. Ingen innkomne forslag var kommet.

5. Valg. Valgkommiteen representert ved Jan-Kåre Øien leste opp komiteens forslag til styret for 2011.
Styret har i 2010 bestått av:

Leder Ivar Andreas Høivik på valg for ett år
Nestleder Tom Anzjøn på valg i 2011
Styremedl. Tore Erlandsen på valg i 2012
Styremedl. Terje Bakke Pedersen på valg i 2011
Styremedl. Kari Rosenkilde på valg i 2012
Sekretær Marianne K. Ellefsen på valg i 2012
Kasserer Thomas Nielsen på valg i 2011
Varamedl. Per Willy Fergestad på valg i 2012
Varamedl. Klaus Bareksten på valg i 2012
Varamedl. Pål Henry Engh på valg i 2012

Valgkomm.Jan-Kåre Øien, Pål Mørk på valg i 2012
Kommunens repr.: Jorun Holter. Vararepr.: Hege K. Solberg
Revisjon: Revisjonsselskapet K- Team AS
Plakettkomité.: Ivar Gudmundsen, Kari Slettjord, Jürgen Kiehl

Verneforeningen Gamle Drøbaks styre for 2011(valgkomiteens forslag):

Leder: Ivar Andreas Høivik på valg for ett år
Nestleder: Tore Erlandsen på valg i 2012
Styremedl. Tom Anzjøn på valg i 2012 (gjenvalgt)
Styremedl. Terje Bakke Pettersen på valg i 2013 (gjenvalg)
Styremedl. Kari Rosenkilde på valg i 2012
Sekretær: Marianne K. Ellefsen på valg i 2012
Kasserer: Thomas Nielsen på valg i 2013 (gjenvalg)
Varamedl. Klaus Bareksten på valg i 2012
Varamedl. Pål Henry Engh på valg i 2012
Varamedl. Per- Willy Færgestad på valg i 2012
( Leder og Kasserer må velges med signaturrett, - bør føres i protokollen)
Valgkomité: Jan-Kåre Øien, Pål Mørk, valgt for ett år.
Kommunens repr.: Jorunn Holter. Vara: Hege K. Solberg
Revisor: Revisjonsselskapet K- Team AS

Plakettkomité: Ivar Gudmundsen, Jürgen Kiehl, Jan Herman Fuglu

Alle som er på valg, er forespurt og har sagt ja til gjenvalg.
Valgkomiteen for 2010: Pål Mørk og Jan- Kåre Øien

Vedtatt ved akklamasjon og takk til lederen for at han stiller ett år til, og til Tore Erlandsen som tar tilleggsvervet som nestleder.

ETTER ÅRSMØTET:
Årets Verneplakett gikk til DRØBAK VARMBAD. , og ble tatt i mot av kommunens representant i styret, Jorunn Holter. Lederen Ivar Høivik leste opp begrunnelsen fra plakettkomiteen.( se begrunnelsen overlevert av Jorunn Holter).
Her har Frogn kommune, Kunstforeningen og Verneforeningen Gamle Drøbak, lagt ned betydelige midler og frivillig innsats. Spesielt ble styremedlem i Verneforeningen, arkitekt Tom Anzjøn berømmet for sitt store engasjement og ledelse av byggearbeidene innvendig, og Kunstforeningen ved Helge Hagerup for økonomisk raushet og pådriv.
Jorunn Holter takket for påskjønnelsen på vegne av kommunen, og roste den kulturelle bruken av huset.
JUBILEUMSÅRET 2011.
Pål Henry Engh, Marianne K. Ellefsen og Jan-Kåre Øien, er komiteen som planlegger 40 års feiringen til foreningen, som skal gå av stabelen i september 2011.
Pål H.E. skisserte programmet; Vi begynner med en artikkelserie hver siste fredag i måneden i Akershus Amtstidene, med glimt fra foreningens virksomhet gjennom 40 år.
I september vil vi lage en utstilling i Varmbadet, et folke/debatt/ underholdningsmøte på kinoen, og en jubileumsfest for medlemmene samt en jubileumstrykksak.

SKJEDD I DRØBAK: Jan-Kåre Øien fortalte og viste bilder fra små og store hendelser i Drøbak i løpet av året som var gått. Årets store samtaleemne ble naturligvis alleen som ble skamhugd! Ivar Andreas Høivik takket for frammøtet og ønsket vel hjem.
Referent: Jan-Kåre Øien



FREDNINGEN AV HANDELSHUSET
Skrevet av: Tore Erlandsen, 02.04.2008

Det er utarbeidet en "dokumentasjon og byggnings- arkeologisk undersøkelse, som til fulle viser hvor mange "skatter" som ligger i dette huset. Vi tar et lite "klipp" for å vise noe av dette materialet. Først et kart som viser hvordan området så ut på 1800 tallet:
Så en del av grunnplanen for huset, med rumnummer.

Derretter eksempel på en av tapetene som er funnet,

Fra rapporten siterer vi "Derimot har 2. etasje hatt tapeter i seks av sine elleve rom, men av en litt senere dato enn de i første. Tre unike tapeter, komplett med border, fra begynnelsen av l800-tallet er funnet. Alle tre er mest sannsynligvis franske og av meget høy kvalitet.

Mest komplett er R205 hvor det er avdekket et tapet med samtidige øvre og nedre tapetborder.
Grunntapetet er et litt uvanlig mønster. Flaten er dekket med symmetriske kvadrater som skal illudere fliser. Fargesettingen er i delikate nyanser av rosa og med en svak hvit "marmorering" i midten av kvadratene.

På samme vegg og samtidig med ovennevnte tapet er det funnet tapetborder både langs taklisten og langs gulvlisten.
Sammensetningen er sjelden i Norge og meget spesiell. Tapetene er mest sannsynlig av fransk opphav og viser en kvalitet og rikdom av ypperste klasse. Håndverksmessig er disse superbe."





DRØBAKS SJØNÆRE TOMTER - vår fremtid
Skrevet av: Tore Erlandsen, 13.03.2008

Drøbak har siden 1600-tallet hatt en aktiv side mot fjorden. Opp igjennom årene har Drøbak vært havneby for Oslo, og det har vært stor aktivitet innen trelasteksport, iseksport, dampskipstrafikk, kull-, koks- og sandimport.

Drøbaks Bystyre var i 1956 så framsynte at de kjøpte Parreiendommen, med strandlinje fra Varmbadet og nordover (325 m), for kr 256.000,- ! Eller tilsvarende 5 eneboliger på den tiden. Eiendommen ble senere en del av dagens Badepark.

De siste 15-20 årene er det tre sentrale strandeiendommer som har vært i søkelyset for videre utvikling. Det er det vi i dag kaller Sjøtorget, Noroltomta, og Lehmannsbrygga. Vi ønsker å komme med noen tanker om fremtidig bruk av disse eiendommene.

Sjøtorget ble kjøpt av Frogn kommune i 1994 fra Fam. “Sand”-Andersen som ønsket at eiendommen skulle være i kommunal eie, og komme allmennheten til gode i fremtiden. Siden 1995 har eiendommen rommet Drøbak Akvarium, Fergeselskapet og Drøbak Turistinformasjon. Det har vært mange store planer for eiendommen, men ingen av disse har blitt realisert, unntatt akvariet, som er unikt!
Vi mener at hovedattraksjonen på Sjøtorget i fremtiden bør være Drøbak akvarium med utvidelsesmuligheter og trygg økonomi. I tillegg er det viktig at Drøbak beholder en lang og dyp kai for å ta i mot store båter.

Noroltomta (Hamborgbrygga) er eid av Frogn Kommune og har de siste årene vært under regulering og utvikling av Drøbak Brygge A/S. Arbeid og samarbeid med Frogn kommune ble avsluttet i 2007. Vi mener at det er riktig at Frogn kommune beholder eiendomsretten og utvikler gjestehavn for Drøbak sentrum. En god løsning kan være at Drøbaksund Seilforening flytter fra Husvikholmen til Noroltomta og reetablerer seg i den gamle bensinstasjonen. Det er flere grunner til dette:
Seilforeningen kan drifte gjestehavnen. Seilingen vil skape liv i sentrum og langs byens kystlinje med daglige seilaser for alle aldersklasser. Ved gjennomføring av vedtatt reguleringsplan for Husvik, vil Seilforeningen bli bygd inne i en stor båthavn. Videre kommer det strengere restriksjoner fra Kystverket på hvor foreningen får avholde sine regattaer. Det vil være en ypperlig regattabane fra Noroltomta og sydover til Hvitsten, godt på østsiden av skipsleden.
I tillegg ser vi det som en god løsning at teglsteinsbygningen kan fylles med kunst og kultur av mange slag, bl.a. glassblåserverksted har vært nevnt. Se hvor fine Varmbadet og Elle Keramikkfabrikk har blitt. Elle skulle rives, men Reidar Finsrud fikk lange kontrakter med Frogn kommune og har med stor innsats skapt en perle. Begge steder er gode eksempler på hvordan Frogn kommune kan samarbeide med private og frivillige organisasjoner. Å ta vare på byggene er kanskje den eneste mulighet for etablering av Seilforeningen, kunst og kultur. De kan gjøre mye på dugnad.

Lehmannsbrygga
I vår siste uttalelse til bebyggelsesplan for Lehmannsbrygga viste vi vår undring og skepsis til et prosjekt som er så lite tilpasset etter 3 gangers behandling. Verneforeningen har i alle år ønsket mer aktivitet langs Storgaten, fra torvet til Lehmannsbrygga, og vi var positive til Thons planer om hotell med aktiviteter, helt til vi så konturene av et kjempehotell som ville sprenge alle rammene for området og proporsjoner i trebyen. Nå planlegges 70% bolig og 30% næring. Selv om fordelingen ligger innenfor planens ramme, er det Drøbak som tettsted for sitter igjen med Svarteper når Thon har reist og Lehmannsbrygga er tettet igjen med leiligheter.

Det er også med undring vi ser at det avsatte areal til offentlig trafikkformål i Lehmannsbryggas nordkant ikke blir benyttet for buss. I stedet ser Frogn kommune på muligheter for ekspropriasjon av grunn til snuplass for busser på to andre private eiendommer på plassen foran Finnegården. Hvorfor?

Fergekaien er per i dag Statens Veivesens eiendom. Denne skal Thongruppen overta og bruke som en molo for privat båthavn i sjøen foran Lehmannshuset, knyttet til leilighetene på Lehmannsbrygga. I dag kan kaien benyttes av fergen i transport til Oscarsborg og som reserve for Oslofjordtunnelen (noe som før har blitt gjort).

Hva skylder Frogn kommune Olav Thon?

Vi synes Frogn kommune skal gå i dialog med Olav Thon og kjøpe Lehmannsbrygga. Det vil koste omtrent det samme som da kommunen kjøpte Parreiendommen i 1956 - ca 5 boliger.

Dette er alle helt spesielle eiendommer for Drøbak. Det er viktig for allmennheten at det er Frogn kommune som er eier, slik at disse unike områdene kommer fellesskapet til gode.
Drøbak må også i fremtiden fremstå som en kystby. Da blir det viktig at de sjønære tomtene har maritim tilknytning.

På vegne av
VERNEFORENINGEN GAMLE DRØBAK

Per-Willy Færgestad



UTALELSE OM LEMANNSBRYGGA
Skrevet av: Tore Erlandsen, 08.09.2007

Drøbak 10. 08- 07

Frogn kommune
Enhet for samfunnsutvikling
v/ siv. ark. H. Grevskott Larsen
Pb.10. 1440 Drøbak

Vedr. Forslag Bebyggelsesplan Lehmannsbrygga. Gnr. 86, bnr. 215 m.fl.

Når det nå for tredje gang fremlegges forslag til utnyttelse av Lehmannsbrygga melder det seg 3 fundamentale spørsmål:

1. Må Drøbak finne seg i en utbygging av ”vannkant-boliger” på dette strategisk beliggende område ? Etter å ha sett flere kritikkverdige utkast melder spørsmålet seg om hvorvidt utbygging av en investor er gjennomførbar uten å komme på absolutt kollisjonskurs med verneplanens intensjoner. Forretningsmessig avkastning forekommer vanskelig forenbart med bevaringsinteressene for det antikvariske spesialområdet.

2. Det planutkast som nå foreligger har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn de vilkår som er formulert i vedtaket fra møte i Plan og Utvikling, dat.05.04-06. Dette gjelder bl. a. manglende tilpasning, for høy utnyttelse samt overskridelser av formålsavgrensninger.

3. En ny og akseptabel løsning for offentlig transport i Drøbak sentrum må utarbeides som del av planen, idet den eneste mulige snuplass forsvinner for busser med den størrelse som i dag er i bruk.

Vedr. pkt. 1
Det er i tidligere uttalelser fra Verneforeningens side gitt uttrykk for de helt genuine verdier som ligger innenfor antikvarisk spesialområde. Det forekommer trettende for alle parter å repetere disse for hvert nytt planutkast som fremlegges. Verneforeningens viser derfor også til tidligere uttalelser, dat. den15.11-04 og 28.03-06.

For å ivareta ovennevnte verdier for ettertiden er det utarbeidet reguleringsplan med tilhørende bestemmelser som er ment å sikre området mot ” upassende inngrep.”
Planen er vedtatt av Frogn kommune den 13.11-00. De kommentarer Verneforeningen nå fremfører er derfor ikke nye ” tilfeldige synspunkter” lansert av foreningen pr. i dag, men oppfølging av et stadfestet plankonsept. Såvel Riksantikvaren som Fylkeskommunen synes også i stadig økende grad å vise interesse for at denne planens intensjoner overholdes.

Hvilken fornuftig begrunnelse kan anføres for at den gamle dampskipskaja, hovedgatens historiske og viktige endepunkt, skal bekles med en type boliger, fullstendig uønskede og fremmede for miljøet ? Med all respekt for bebyggelse i vannkanten, tilsv. Aker Brygge, Lysaker m.fl., men slike konsept med bl a. anstrengt høy utnyttelse bryter fullstendig med de kvaliteter verneplanen er til for å ivareta.

Det er riktignok sent i løpet, men er det utenkelig at denne utradisjonelle investor, ut fra ren velvilje, kunne bidra og gjøre god forretning på et prosjekt som ville gavne bl.a. stedets maritime tradisjoner, som for eksempel et helårs sjøbadeanlegg? Ikke et ” badeland,” men et rekreasjonstilbud for flere aldersgrupper. Dette ville være en arealutnyttelse i tråd med Drøbaks historie, identitet og behov.


Vedr. pkt. 2
Det reviderte planutkast har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp betingelsene gitt av Utvalget for Plan og Utvikling i møte 05.04-06.

- Tilpasningen til eksisterende bebyggelse er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Forslaget har for høy utnyttelse og fremstår derfor som for kompakt. Byggehøyden er noe redusert, men dette er kompensert for ved å fortette utnyttelsen på grunnplanet slik at all ”luftighet” forsvinner. Boligdelen dekker et grunnareal som er for stort og som vil fremstå som skarp kontrast til det mer oppløste bygningsmiljø den trenger seg inn i. Boligdelen dekker et grunnareal på 7-800m² og har langfasader på over 50 m., hvilket er uforenlig med kravet fra Plan og Utvikling om tilpasning og oppmyking. Bruksarealet er kun redusert med 50 m² fra forrige forslag, hvilket selvfølgelig ikke monner stort. For å unngå at boligdelen skal fremstå som et fremmedelement bør arealet minst reduseres med ca. 15 % fra 1650 til 1400 m2.

- Iht. vedtaket i Plan og Utvikling skulle bebyggelsen dimensjoneres ned i høyde til 2 etasjer med ” redusert loftsetasje” på deler av byggene. Slik det nå presenteres er loftsetasjen, den tredje, konsekvent gjennomført for samtlige bygg. For å imøtekomme vedtaket burde høyden ved ytterveggene (kneveggene) reduseres i høyde og takvinklene justeres til ca. 25 grader. Tilsammen vil dette bidra til at byggehøyden dempes med ca. 1m. Dette ville redusere det ruvende inntrykk som bl. a. – Fasade mot Øst- gir uttrykk for. En variasjon i veggliv og høyder vil også motvirke det stramme og mekaniske uttrykket.

- Mot syd viser planforslaget en utnyttelse som stresser eiendom 86 /180, det gamle loshuset. Disponeringen til nyanlegg (Fa) er forskjøvet inn på den bevaringsverdige eiendommen (Sba) slik at avstanden fra husvegg til nytt formål er redusert til ca. 2m. Den bestående gjerdelinje ca. 5m nord for bebyggelsen bør beholdes, også som formålsgrense, for å markere og beskytte den verneverdige eiendom med tilhørende hage nord for huset. Før Olav Thon Gruppen (O T G) kjøpte Lehmannsbrygga hadde Schøyengruppen ervervet Losstasjonen (86/180) fra Kystverket. Høsten -06 ervervet OTG også den neste strandeiendommen 86/ 001, tilstøtende reguleringsområdet mot syd. Planforslaget viser fellesatkomsten lagt inn på Losstasjonens grunn samt en stor molo helt i grensen i syd. Begge disse tiltak er gjort mulig ved taktiske oppkjøp, slik at innvendinger fra berørte naboer er
eliminert. I et antikvarisk spesialområde må det vises hensyn til fellesskapets interesser og nye arealdisponeringer må være velbegrunnede og forutsigbare. Dette kan Verneforeningen ikke se er fulgt opp i denne sammenheng.

- Arealet som er foreslått regulert til forretning/ kont./ bevertn. (FK) strekker seg ca. 6m. inn på det område som er forutsatt benyttet til formålet - Offentlig Trafikk. Formålsgrensene bør justeres tilbake, slik- Reguleringsplanen for Antikvarisk Spesialområde- viser. Foreslått BRA på 890m² bør reduseres med ca. 15% til 750m². Den totale utnyttelse vil da bli på ca. 2150 m², hvilket vil kunne bidra noe mht. å dempe effekten av det som klart vil fremstå som uheldig prangende.

- De retningslinjer kommuneplanen skisserer for å oppnå variasjon i bygningsmassen ved innføring av en galleri-funksjon, har i dette prosjektet bortfalt. Å kopiere boligdelens formspråk i bebyggelsen for næring fratar prosjektet mulighet for variasjon, noe de forskjellige funksjoner innbyr til. Dette bør korrigeres slik at boliger og næringsfunksjoner ikke utformes over ”samme lest”. En variasjon i formspråk og arkitektonisk uttrykk vil bidra til å redusere monotoniteten i det fremlagte forslag.

Vedr. pkt. 3
- Løsningen av off. transport i Drøbak sentrum må sees i sammenheng med utnyttelsen av Lehmannsbrygga. Det må være en naturlig del av en utbyggers ansvar å sikre ny og velfungerende trafikkløsning til erstatning for den som nå raseres. Før snu- og oppstillingsplassen forsvinner må et nytt tilbud foreligge for de reisende. Av tenkbare løsninger foreligger bl. a. en installasjon som kunne fungere som en dreieplattform tilsvarende det prinsipp NSB snur lokomotiver på. Et annet alternativ er selvfølgelig mindre matebusser som enklere kunne ta seg gjennom sentrumsområdene til omstigningsplass på Seiersten, eller annet egnet sted for større busser. Slike løsninger blir stadig mer alminnelige i inn-/ og utland. I småbyer med gamle trehusmiljøer er ikke ferdselsårene dimensjonert for ”langtransportbusser”.

Konklusjon
1. Arealbruken av Lehmannsbrygga bør revurderes. En ” Aker Brygge- løsning” er ikke passende på denne historiske grunn, sentralt i Drøbak sentrum. En utnyttelse her bør gavne sentrumsfunksjonene og stedets beboere, ikke bare et fåtall nye eiere av ”vannkantboliger.” Olav Thon, med sin sans for helseoppbyggende aktiviteter, kunne her bistå med et kjempebidrag til almen glede og betydning for et lokalsamfunn.
2. Det er uakseptabelt at deler av hagen til Losstasjonen (86/ 180) annekteres som felles adkomst.Videre er Verneforeningen meget skeptisk til plassering av ny molo mot nabo i syd (86/ 001) da denne eiendom også eies av OTG.
3. Som del av en eventuell aksept av prosjektet bør den totale utnyttelse reduseres med min. 15% til 2150m² BRA. Formålsgrensene må justeres i områdene Sba og FK.
4. Likeledes må en velfungerende løsning foreligge mht. betjening av offentlig transport for områdene tilstøtende Lehmannsbrygga samt Drøbak nord og - syd.

I prosjektets beskrivelse gis det under avsnittet - Målsetting- diverse verbale forsikringer. De gode intensjoner beskriver prosjektet som vakkert og attraktivt, samtidig som omgivelsenes krav og forutsetninger er ivaretatt på en ” harmonisk og pirrende måte”. Her fremkommer det klart hvilke avstander som består mellom forslagsstillers ønsketenkning og de faktiske forhold (Verneplanen) Verneforeningen har et spesielt ansvar til å hegne om.

Med hilsen
Verneforeningen Gamle Drøbak
v/ Faglig utvalg