Verneforeningen Gamle Drøbak

Referat fra Årsmøte i Verneforeningen Drøbak, 17.2.2010

Skrevet av: Tore Erlandsen, 08.03.2010

Sted Hospitalet
17/2 Kl 19. Det var 22 tilstede på møtet.
Dagsorden:1. Innledning. 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Styrets Årsberetning og regnskap, samt 4. Budsjett 2010. 5. Innkomne forslag. 6. Valg.

Etter Årsmøtet: Skjedd i Drøbak.
Utdeling av verneplakett.
Bevertning.
Orientering om riktig restaurering ved Per W. Færgestad.

1. Innledning: Leder Per W. Færgestad ønsket velkommen til Årsmøtet.
2. Valg av ordstyrer og referent: Ordstyrer: P.W.F. Referenter: Kari Rosenkilde og Jan- Kåre Øien.
3. Innkallingen til årsmøtet ble godkjent.
4. Formannen leste Årsberetningen. Under punktet Fotogruppa redegjorde formannen ytterligere om innholdet i fotosamlingen og litt om dem som har bidratt med bilder, samt arbeidet med bildearkivet på Web-siden.
Under punktet Det blå rommet, ble det redegjort for hva som er bakgrunnen og den sannsynlig videre bruk av dette rommet. Verneforeningen ønsker at rommet for fremtiden skal være en stue for brukerne av huset.
Under punktet Niels Carlsen fortalte formannen om det pågående arbeidet med restaurering av steinen på Niels Carlsens grav.
5. Kommentarer til beretningen: Jorun Holter: Det er lurt å få med webb adr. på alt som Verneforeningen sender ut, dvs. annonser, materiell av ymse art. Dette er vi veldig besvisst på å gjøre og har også foreslått at forretningene i gamle Drøbak skal ha felles logo på en side av bæreposene, hvor bl.a. Vår web adresse er med.
Årsberetningen ble unisont godkjent.
Regnskapet ble lest og forklart av kasserer Thomas Nielsen. Regnskapet ble unisont
godkjent.
6. Budsjett 2010: Thomas Nielsen viste, og foredro budsjettet for 2010.
7. Innkomne forslag: Ingen
8. Valg: Formann i valgkommiteen, Jan- Kåre Øien forsto valget, og kunne opplyse om spesielt en stor endring i styret; Formannen gjennom 21 år, Per W. Færgestad tok ikke gjenvalg! Den nye formannen i 2010 heter Ivar Andreas Høivik. Gratulerer. Sekretær Marianne K. Ellefsen tok gjenvalg, det samme gjorde styremedlem Tore Erlandsen og Kasserer Thomas Nielsen.
Varamedlem Niels Schønsby hadde bedt om å få trekke seg fra styret, og varamedlem Vilde Stabel ønsket ikke gjenvalg. To nye varamedlemmer ble foreslått av valgkommiteen: Klaus Bareksten og Pål Henry Eng. Per W. Færgestad fikk den tredje varamann- plassen. Kari Rosenkilde flyttet opp som styremedlem.
Valgkommiteens forslag ble enstemmig godkjent.
Den nye formannen Ivar Andreas Høivik takket for tilliten, og berømmet Per W. F. for den betydelige innsatsen han hadde gjort for foreningen i alle disse 21 årene.

Verneforeningen Gamle Drøbaks styre for 2010: ( Valgkommiteens forslag)

Leder Ivar Andreas Høivik På valg for ett år
Nestleder Tom Anzjøn På valg i 2011
Sekretær Marianne K. Ellefsen På valg i 2012
Kasserer Thomas Nielsen På valg i 2011
Styremdl. Tore Erlandsen På valg i 2012
Styremedl. Terje Bakke Pedersen På valg i 2011
Styremedl. Kari Rosenkilde På valg i 2012

Varamedl. Per Willy Færgestad På valg i 2012
Varamedl. Klaus Bareksten På valg i 2012
Varamedl. Pål Henry Engh På valg i 2012

Valgkomm. Jan-Kåre Øien, Pål Mørk På valg i 2012

Kommunens repr.: Jorun Holter
Vara repr.: Hege K. Solberg
Revisor: Revisjonsselskapet K- Team AS.

Plakett komm. : Ivar Gudmundsen, Kari Slettjord, Jûrgen Kiehl.- er ikke på valg.

Alle som er på valg, har samtykket i valgkomiteens innstilling. Nils Schjønsby slutter etter eget ønske. Valgkomiteene har bestått av Tom Anzjøn, Terje Bakke Pedersen, Ivar Andreas Høivik og J. K. Øien. På vegne av valgkomiteen for 2010, Jan-Kåre Øien

Ivar Høivik takket for tilliten som ny styreleder og rettet en stor takk til avgående styreleder for stor innsats for Verneforeningen, og overrakte ham blomster

Kaffe og kringle, og utdeling av Årets VERNEPLAKETT for 2009:
I år gikk verneplaketten til Båtmotormuseet i Kroketønna, ved Drøbak båtforenings formann Tom Kristiansen, og en plakett til ”Rommerud gården” nå Segal i Niels Carlsensgate nr. 6, ved Kjell Johannessen. Begge verdige representanter for de få murbygningene i Drøbak. Der GRATULERES.
Per Willy Færgestad avsluttet kvelden med å vise bilder fra prosjektene i Drøbak og Kuldiga, Latvia. Han fortalte om sitt arbeide med kurset Riktig Restaurering i Drøbak, et prosjekt i samarbeide med Verneforeningen, Follo Museum, Frogn Kommune, Norsk Håndtverksutvikling (NHU), Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren, Fortidminnesforeningen og Byggenæringens Landsforening (BNL) .Færgestad er sentral for å kurse håndverkerne i ulike typer restaurering og kursene er et pilotprosjekt i Norge.
Andre deler av landet har nå vist sin interresse for dette kurset, hvor Verneforeningen har vært en av drivkreftene.

På grunn av tidspress gikk posten ”Skjedd i Drøbak ut”.

Referenter: Kari Rosenkilde og Jan-Kåre Øien.
Drøbak 17.2. 2010

VERNEFORENINGEN HAR ET PROBLEM

Skrevet av: Tore Erlandsen, 30.07.2008

Dette er en leder i Akershus Amtstidende:
ARKITEKT LINE STOKHOLM har helt rett i at journalisten som skrev om funkishusplanene i Fjellveien i Drøbak ikke kan nok om funkishus spesielt og arkitektur generelt, og slik sett er det bare å takke for den smule opplæringen Stokholm ga Amtas lesere i et leserbrev i fredagens avis.

VI FORBEHOLDER OSS imidlertid retten til å bringe til torgs de meningsbrytningene som planene fører med seg, om Stockholm liker det eller ikke, for dette er av Amtas viktigste oppgaver. Stokholm/Espen Eges planer har vakt harme blant naboene, og leserinnlegg her i Amta forteller oss at meningene om husplanene er mange, ikke bare blant naboene, og de langt fleste går mot Stockholm/Eges planer.

NÅR TOM ANZJØN i verneforeningen uttaler seg positivt til planene, og nevner Kitle Stokholms hus i Vestbyveien som et godt eksempel på et funkishus som fungerer i vernesonen, og vi vet at Anzjøn er Kine Stockholms stefar, skurrer det skikkelig. Spesielt når den samme forening har uttalt seg svært negativt til lignende planer andre steder i Drøbak-

ANZJØN NEVNER Osloveien 30 (Lensmannsvingen) som et byggeprosjekt som fungerer meget godt. Han kunne også tatt med seg Flatåsen som et vel fungerende boområde arkitektonisk sett.

DET ANZJØN GLEMMER er at disse boligene ligger for seg selv, og har dermed ingen “konkurrerende” elementer å bryne seg på. De egner seg etter vår mening dårlig som argumenter for planene i Fjellveien.

AT ANZJØN UNDERTEGNER sitt brev med «sivilarkitekt» fritar ham ikke fra den rollen han har i i vemeforeningen. Det eneste verneforeningen oppnår, er å svekke sitt eget omdømme som en høringsinstans som ser saken og ikke personene som er involvert.

DE SOM EIER HUS i vernesonen er blitt gjort fortrolige med at absolutt alt som planlegges av omgjøringer/justeringer/fornying skal klareres med kommunen Verneforeningen er som nabo å regne i disse sakene, og skal uttale seg om samtlige. Hvis planene i Fjellveien godkjennes, vil det undergrave den bevisthet beboerne i vernesonen har til verneplanen. Etter vårt skjønn er dette svært alvorlig, men enda verre er det at det åpner for arkitektoniske løsninger som vernesonen ikke vil være tjent med.

Leder Onsdag 30/7 Akershus Amtstidende.
Det er å bemerke at Verneforeningen Gamle Drøbak ikke har uttalt seg om planene, siden ingen har spurt oss, ikke Frogn Kommune og heller ikke Akershus Amtstidende. Undertegnede var i kontakt med journalisten som ahdde saken og ga han formannens telefonnummer, siden han er den som kan uttale seg på foreningens vegne når den ikke er samlet. Desverre uten at noe har kommet i Amtas spalter. Vi forbeholder oss retten som forening til å uttale oss på foreningens vegne, når foreningen har diskutert en sak. Eller som privatpersoner såfremt dette passer. Så snart foreningen samles etter ferien, vil vi ta opp denne saken, og gi en uttalelse.

FREDNINGEN AV HANDELSHUSET

Skrevet av: Tore Erlandsen, 02.04.2008

Det er utarbeidet en "dokumentasjon og byggnings- arkeologisk undersøkelse, som til fulle viser hvor mange "skatter" som ligger i dette huset. Vi tar et lite "klipp" for å vise noe av dette materialet. Først et kart som viser hvordan området så ut på 1800 tallet:

Så en del av grunnplanen for huset, med rumnummer.

Derretter eksempel på en av tapetene som er funnet,

Fra rapporten siterer vi "Derimot har 2. etasje hatt tapeter i seks av sine elleve rom, men av en litt senere dato enn de i første. Tre unike tapeter, komplett med border, fra begynnelsen av l800-tallet er funnet. Alle tre er mest sannsynligvis franske og av meget høy kvalitet.

Mest komplett er R205 hvor det er avdekket et tapet med samtidige øvre og nedre tapetborder.
Grunntapetet er et litt uvanlig mønster. Flaten er dekket med symmetriske kvadrater som skal illudere fliser. Fargesettingen er i delikate nyanser av rosa og med en svak hvit "marmorering" i midten av kvadratene.

På samme vegg og samtidig med ovennevnte tapet er det funnet tapetborder både langs taklisten og langs gulvlisten.
Sammensetningen er sjelden i Norge og meget spesiell. Tapetene er mest sannsynlig av fransk opphav og viser en kvalitet og rikdom av ypperste klasse. Håndverksmessig er disse superbe."

DRØBAKS SJØNÆRE TOMTER - vår fremtid

Skrevet av: Tore Erlandsen, 13.03.2008

Drøbak har siden 1600-tallet hatt en aktiv side mot fjorden. Opp igjennom årene har Drøbak vært havneby for Oslo, og det har vært stor aktivitet innen trelasteksport, iseksport, dampskipstrafikk, kull-, koks- og sandimport.

Drøbaks Bystyre var i 1956 så framsynte at de kjøpte Parreiendommen, med strandlinje fra Varmbadet og nordover (325 m), for kr 256.000,- ! Eller tilsvarende 5 eneboliger på den tiden. Eiendommen ble senere en del av dagens Badepark.

De siste 15-20 årene er det tre sentrale strandeiendommer som har vært i søkelyset for videre utvikling. Det er det vi i dag kaller Sjøtorget, Noroltomta, og Lehmannsbrygga. Vi ønsker å komme med noen tanker om fremtidig bruk av disse eiendommene.

Sjøtorget ble kjøpt av Frogn kommune i 1994 fra Fam. “Sand”-Andersen som ønsket at eiendommen skulle være i kommunal eie, og komme allmennheten til gode i fremtiden. Siden 1995 har eiendommen rommet Drøbak Akvarium, Fergeselskapet og Drøbak Turistinformasjon. Det har vært mange store planer for eiendommen, men ingen av disse har blitt realisert, unntatt akvariet, som er unikt!
Vi mener at hovedattraksjonen på Sjøtorget i fremtiden bør være Drøbak akvarium med utvidelsesmuligheter og trygg økonomi. I tillegg er det viktig at Drøbak beholder en lang og dyp kai for å ta i mot store båter.

Noroltomta (Hamborgbrygga) er eid av Frogn Kommune og har de siste årene vært under regulering og utvikling av Drøbak Brygge A/S. Arbeid og samarbeid med Frogn kommune ble avsluttet i 2007. Vi mener at det er riktig at Frogn kommune beholder eiendomsretten og utvikler gjestehavn for Drøbak sentrum. En god løsning kan være at Drøbaksund Seilforening flytter fra Husvikholmen til Noroltomta og reetablerer seg i den gamle bensinstasjonen. Det er flere grunner til dette:
Seilforeningen kan drifte gjestehavnen. Seilingen vil skape liv i sentrum og langs byens kystlinje med daglige seilaser for alle aldersklasser. Ved gjennomføring av vedtatt reguleringsplan for Husvik, vil Seilforeningen bli bygd inne i en stor båthavn. Videre kommer det strengere restriksjoner fra Kystverket på hvor foreningen får avholde sine regattaer. Det vil være en ypperlig regattabane fra Noroltomta og sydover til Hvitsten, godt på østsiden av skipsleden.
I tillegg ser vi det som en god løsning at teglsteinsbygningen kan fylles med kunst og kultur av mange slag, bl.a. glassblåserverksted har vært nevnt. Se hvor fine Varmbadet og Elle Keramikkfabrikk har blitt. Elle skulle rives, men Reidar Finsrud fikk lange kontrakter med Frogn kommune og har med stor innsats skapt en perle. Begge steder er gode eksempler på hvordan Frogn kommune kan samarbeide med private og frivillige organisasjoner. Å ta vare på byggene er kanskje den eneste mulighet for etablering av Seilforeningen, kunst og kultur. De kan gjøre mye på dugnad.

Lehmannsbrygga
I vår siste uttalelse til bebyggelsesplan for Lehmannsbrygga viste vi vår undring og skepsis til et prosjekt som er så lite tilpasset etter 3 gangers behandling. Verneforeningen har i alle år ønsket mer aktivitet langs Storgaten, fra torvet til Lehmannsbrygga, og vi var positive til Thons planer om hotell med aktiviteter, helt til vi så konturene av et kjempehotell som ville sprenge alle rammene for området og proporsjoner i trebyen. Nå planlegges 70% bolig og 30% næring. Selv om fordelingen ligger innenfor planens ramme, er det Drøbak som tettsted for sitter igjen med Svarteper når Thon har reist og Lehmannsbrygga er tettet igjen med leiligheter.

Det er også med undring vi ser at det avsatte areal til offentlig trafikkformål i Lehmannsbryggas nordkant ikke blir benyttet for buss. I stedet ser Frogn kommune på muligheter for ekspropriasjon av grunn til snuplass for busser på to andre private eiendommer på plassen foran Finnegården. Hvorfor?

Fergekaien er per i dag Statens Veivesens eiendom. Denne skal Thongruppen overta og bruke som en molo for privat båthavn i sjøen foran Lehmannshuset, knyttet til leilighetene på Lehmannsbrygga. I dag kan kaien benyttes av fergen i transport til Oscarsborg og som reserve for Oslofjordtunnelen (noe som før har blitt gjort).

Hva skylder Frogn kommune Olav Thon?

Vi synes Frogn kommune skal gå i dialog med Olav Thon og kjøpe Lehmannsbrygga. Det vil koste omtrent det samme som da kommunen kjøpte Parreiendommen i 1956 - ca 5 boliger.

Dette er alle helt spesielle eiendommer for Drøbak. Det er viktig for allmennheten at det er Frogn kommune som er eier, slik at disse unike områdene kommer fellesskapet til gode.
Drøbak må også i fremtiden fremstå som en kystby. Da blir det viktig at de sjønære tomtene har maritim tilknytning.

På vegne av
VERNEFORENINGEN GAMLE DRØBAK

Per-Willy Færgestad

UTALELSE OM LEMANNSBRYGGA

Skrevet av: Tore Erlandsen, 08.09.2007

Drøbak 10. 08- 07

Frogn kommune
Enhet for samfunnsutvikling
v/ siv. ark. H. Grevskott Larsen
Pb.10. 1440 Drøbak

Vedr. Forslag Bebyggelsesplan Lehmannsbrygga. Gnr. 86, bnr. 215 m.fl.

Når det nå for tredje gang fremlegges forslag til utnyttelse av Lehmannsbrygga melder det seg 3 fundamentale spørsmål:

1. Må Drøbak finne seg i en utbygging av ”vannkant-boliger” på dette strategisk beliggende område ? Etter å ha sett flere kritikkverdige utkast melder spørsmålet seg om hvorvidt utbygging av en investor er gjennomførbar uten å komme på absolutt kollisjonskurs med verneplanens intensjoner. Forretningsmessig avkastning forekommer vanskelig forenbart med bevaringsinteressene for det antikvariske spesialområdet.

2. Det planutkast som nå foreligger har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn de vilkår som er formulert i vedtaket fra møte i Plan og Utvikling, dat.05.04-06. Dette gjelder bl. a. manglende tilpasning, for høy utnyttelse samt overskridelser av formålsavgrensninger.

3. En ny og akseptabel løsning for offentlig transport i Drøbak sentrum må utarbeides som del av planen, idet den eneste mulige snuplass forsvinner for busser med den størrelse som i dag er i bruk.

Vedr. pkt. 1
Det er i tidligere uttalelser fra Verneforeningens side gitt uttrykk for de helt genuine verdier som ligger innenfor antikvarisk spesialområde. Det forekommer trettende for alle parter å repetere disse for hvert nytt planutkast som fremlegges. Verneforeningens viser derfor også til tidligere uttalelser, dat. den15.11-04 og 28.03-06.

For å ivareta ovennevnte verdier for ettertiden er det utarbeidet reguleringsplan med tilhørende bestemmelser som er ment å sikre området mot ” upassende inngrep.”
Planen er vedtatt av Frogn kommune den 13.11-00. De kommentarer Verneforeningen nå fremfører er derfor ikke nye ” tilfeldige synspunkter” lansert av foreningen pr. i dag, men oppfølging av et stadfestet plankonsept. Såvel Riksantikvaren som Fylkeskommunen synes også i stadig økende grad å vise interesse for at denne planens intensjoner overholdes.

Hvilken fornuftig begrunnelse kan anføres for at den gamle dampskipskaja, hovedgatens historiske og viktige endepunkt, skal bekles med en type boliger, fullstendig uønskede og fremmede for miljøet ? Med all respekt for bebyggelse i vannkanten, tilsv. Aker Brygge, Lysaker m.fl., men slike konsept med bl a. anstrengt høy utnyttelse bryter fullstendig med de kvaliteter verneplanen er til for å ivareta.

Det er riktignok sent i løpet, men er det utenkelig at denne utradisjonelle investor, ut fra ren velvilje, kunne bidra og gjøre god forretning på et prosjekt som ville gavne bl.a. stedets maritime tradisjoner, som for eksempel et helårs sjøbadeanlegg? Ikke et ” badeland,” men et rekreasjonstilbud for flere aldersgrupper. Dette ville være en arealutnyttelse i tråd med Drøbaks historie, identitet og behov.

Vedr. pkt. 2
Det reviderte planutkast har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp betingelsene gitt av Utvalget for Plan og Utvikling i møte 05.04-06.

- Tilpasningen til eksisterende bebyggelse er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Forslaget har for høy utnyttelse og fremstår derfor som for kompakt. Byggehøyden er noe redusert, men dette er kompensert for ved å fortette utnyttelsen på grunnplanet slik at all ”luftighet” forsvinner. Boligdelen dekker et grunnareal som er for stort og som vil fremstå som skarp kontrast til det mer oppløste bygningsmiljø den trenger seg inn i. Boligdelen dekker et grunnareal på 7-800m² og har langfasader på over 50 m., hvilket er uforenlig med kravet fra Plan og Utvikling om tilpasning og oppmyking. Bruksarealet er kun redusert med 50 m² fra forrige forslag, hvilket selvfølgelig ikke monner stort. For å unngå at boligdelen skal fremstå som et fremmedelement bør arealet minst reduseres med ca. 15 % fra 1650 til 1400 m2.

- Iht. vedtaket i Plan og Utvikling skulle bebyggelsen dimensjoneres ned i høyde til 2 etasjer med ” redusert loftsetasje” på deler av byggene. Slik det nå presenteres er loftsetasjen, den tredje, konsekvent gjennomført for samtlige bygg. For å imøtekomme vedtaket burde høyden ved ytterveggene (kneveggene) reduseres i høyde og takvinklene justeres til ca. 25 grader. Tilsammen vil dette bidra til at byggehøyden dempes med ca. 1m. Dette ville redusere det ruvende inntrykk som bl. a. – Fasade mot Øst- gir uttrykk for. En variasjon i veggliv og høyder vil også motvirke det stramme og mekaniske uttrykket.

- Mot syd viser planforslaget en utnyttelse som stresser eiendom 86 /180, det gamle loshuset. Disponeringen til nyanlegg (Fa) er forskjøvet inn på den bevaringsverdige eiendommen (Sba) slik at avstanden fra husvegg til nytt formål er redusert til ca. 2m. Den bestående gjerdelinje ca. 5m nord for bebyggelsen bør beholdes, også som formålsgrense, for å markere og beskytte den verneverdige eiendom med tilhørende hage nord for huset. Før Olav Thon Gruppen (O T G) kjøpte Lehmannsbrygga hadde Schøyengruppen ervervet Losstasjonen (86/180) fra Kystverket. Høsten -06 ervervet OTG også den neste strandeiendommen 86/ 001, tilstøtende reguleringsområdet mot syd. Planforslaget viser fellesatkomsten lagt inn på Losstasjonens grunn samt en stor molo helt i grensen i syd. Begge disse tiltak er gjort mulig ved taktiske oppkjøp, slik at innvendinger fra berørte naboer er
eliminert. I et antikvarisk spesialområde må det vises hensyn til fellesskapets interesser og nye arealdisponeringer må være velbegrunnede og forutsigbare. Dette kan Verneforeningen ikke se er fulgt opp i denne sammenheng.

- Arealet som er foreslått regulert til forretning/ kont./ bevertn. (FK) strekker seg ca. 6m. inn på det område som er forutsatt benyttet til formålet - Offentlig Trafikk. Formålsgrensene bør justeres tilbake, slik- Reguleringsplanen for Antikvarisk Spesialområde- viser. Foreslått BRA på 890m² bør reduseres med ca. 15% til 750m². Den totale utnyttelse vil da bli på ca. 2150 m², hvilket vil kunne bidra noe mht. å dempe effekten av det som klart vil fremstå som uheldig prangende.

- De retningslinjer kommuneplanen skisserer for å oppnå variasjon i bygningsmassen ved innføring av en galleri-funksjon, har i dette prosjektet bortfalt. Å kopiere boligdelens formspråk i bebyggelsen for næring fratar prosjektet mulighet for variasjon, noe de forskjellige funksjoner innbyr til. Dette bør korrigeres slik at boliger og næringsfunksjoner ikke utformes over ”samme lest”. En variasjon i formspråk og arkitektonisk uttrykk vil bidra til å redusere monotoniteten i det fremlagte forslag.

Vedr. pkt. 3
- Løsningen av off. transport i Drøbak sentrum må sees i sammenheng med utnyttelsen av Lehmannsbrygga. Det må være en naturlig del av en utbyggers ansvar å sikre ny og velfungerende trafikkløsning til erstatning for den som nå raseres. Før snu- og oppstillingsplassen forsvinner må et nytt tilbud foreligge for de reisende. Av tenkbare løsninger foreligger bl. a. en installasjon som kunne fungere som en dreieplattform tilsvarende det prinsipp NSB snur lokomotiver på. Et annet alternativ er selvfølgelig mindre matebusser som enklere kunne ta seg gjennom sentrumsområdene til omstigningsplass på Seiersten, eller annet egnet sted for større busser. Slike løsninger blir stadig mer alminnelige i inn-/ og utland. I småbyer med gamle trehusmiljøer er ikke ferdselsårene dimensjonert for ”langtransportbusser”.

Konklusjon
1. Arealbruken av Lehmannsbrygga bør revurderes. En ” Aker Brygge- løsning” er ikke passende på denne historiske grunn, sentralt i Drøbak sentrum. En utnyttelse her bør gavne sentrumsfunksjonene og stedets beboere, ikke bare et fåtall nye eiere av ”vannkantboliger.” Olav Thon, med sin sans for helseoppbyggende aktiviteter, kunne her bistå med et kjempebidrag til almen glede og betydning for et lokalsamfunn.
2. Det er uakseptabelt at deler av hagen til Losstasjonen (86/ 180) annekteres som felles adkomst.Videre er Verneforeningen meget skeptisk til plassering av ny molo mot nabo i syd (86/ 001) da denne eiendom også eies av OTG.
3. Som del av en eventuell aksept av prosjektet bør den totale utnyttelse reduseres med min. 15% til 2150m² BRA. Formålsgrensene må justeres i områdene Sba og FK.
4. Likeledes må en velfungerende løsning foreligge mht. betjening av offentlig transport for områdene tilstøtende Lehmannsbrygga samt Drøbak nord og - syd.

I prosjektets beskrivelse gis det under avsnittet - Målsetting- diverse verbale forsikringer. De gode intensjoner beskriver prosjektet som vakkert og attraktivt, samtidig som omgivelsenes krav og forutsetninger er ivaretatt på en ” harmonisk og pirrende måte”. Her fremkommer det klart hvilke avstander som består mellom forslagsstillers ønsketenkning og de faktiske forhold (Verneplanen) Verneforeningen har et spesielt ansvar til å hegne om.

Med hilsen
Verneforeningen Gamle Drøbak
v/ Faglig utvalg